Vel, jeg trodde det skulle føles ubeskrivelig godt når denne quilten kom på veggen. Men det gjør det ikke. Føler liksom ingen ting.....ingen trang til å danse nei.Eller hoppe eller noe i lignende gledesrus. Den har jo holdt hendene aktive mer enn de fleste quilter jeg har laget, tror det er en slags sorg jeg føler jeg. Quilten burde hete "På landet hos mormor". Det er jo henne jeg tenkte på da jeg stitchet det meste her.
Hva skal jeg ta meg til nå??
Nå følger noen bilder av vidunderet... igjen. Men dette er siste gangen.;o)
Når jeg tenket etter så lurer jeg på ; hvor ble denne egenlig laget?
Overalt!!
Som mange av mine arbeider som krever håndsøm så blir de med hvor enn jeg drar...hotell, ferie, jobb, sykvelder, hytteturer, besøk hos venner og jeg vet ikke hva. Men hjemme var det sjelden den ble tatt frem...
Midtblokka...den broderte jeg mens vi ventet på at mormor skulle forlate denne verden. Fint minne. Godt minne. Glad jeg valgte dette diktet av Inger Hagerup. Barndomsminner..
Mange av de små motivene byttet jeg ut, det var ikke fordi at Leanne Beasley's motiver ikke var fine, men jeg følte mange ikke passet i min versjon av quilten. Alle tekstene gjorde jeg også om, men et par er vel direkte oversatt fra originalen
Så er det vannkannene da...kan se den foran meg, en gammel av sink som mormor hadde stående på en stein ved blomsterbedet. Ikke langt fra døra. En stor flat steinhelle hadde misjon som trapp, og der har jeg sittet i morgensolen mang en gang, sammen med pus og med utsikt over hagen. Like ved steinhella sto avskjærte støvler som passet de fleste.. og jerngryta da, som alltid var full av fioler..
Og disse to må jeg jo ta med... beskrivende ord i denne sammenhengen..
Quilten har jeg hengt på gjesterommet.
