Jeg får starte mitt første blogginnlegg i år med å ønske dere alle et riktig Godt Nyttår. Og takk for det gamle.
For min del så er nyttårsønsket(bortsett fra fra fred på jord og mat til alle barn og slikt) å få denne forbaskede sylysta tilbake. Kanskje jeg må søke etter dra-hjelp? Melde meg på kurs eller noe annet lignende som kan inspirere mitt lille hode til å å brette opp (sy-)armene?
Hvordan defineres sylyst mon tro? Jeg satt og grubla litt på det der i dag. Er det å sitte time etter time inne på syrommet der myke toner og kjekke stemmer strømmer kontinuerlig fra radioen, dra stoffer utover halve huset bare for å sjekke om de kanskje passer inn i det nye prosjektet, tråd- og stoffrester strødd utover alle gulv etter det har brukt ulllabbene som transport fra syrommet til alle husets hjørner og møbler, arbeidsbordet er dekket av systematisk rot som kalles syutstyr i alle slags varianter og størrelser. De må for all del bare ligge i tilfelle jeg trenger noe akutt, og da må jeg selvsagt lete for det er selvsagt dekket av noe annet viktig...... og hvor pokker ble det av den andre delen av mønsteret? Midt i denne superkreative periode bannes det stille da det ringer på døra....passer liksom ikke med kaffeslabberas no akkurat.... Og tenk for en panikk det ville bli om håndsømmen ble gjenglemt hjemme når en er ute og farter!
Sukk, for et herlig liv.
Men, jeg har faktisk sydd litt i år. En strikkeveske til min datter. Et koselig motiv av en strikkerev var brodert på ene siden. Desverre så glemte jeg å ta bilde, og veska ble med henne tilbake til studiene i Polen. Og så ble jeg jo litt inspirert til å fortsette, særlig da jeg kom over dette skjønne motivet på
Urban Threads(favorittbutikk) Aner ikke hva det skal brukes til. En strikkeveske kanskje? Eller en pute?
Tilslutt må jeg si at jeg er ikke helt avflata for lysta til å gjøre håndarbeid. Strikking er tingen. Tror jeg har strikket 5 gensere/jakker i høst, to av de var mariusgensere pakket inn som julegaver. Nå holder jeg på med en fanakofte. Jeg kjøpte denne boka som handler om fanakofter, historikk og mønster. Nede på kanten av kofta har jeg strikket en tvinnerrand. Det var visstnok vanlig før i tiden. Boka gir en anledning til å sette sammen sin egen kofte med forskjellige mønster. Artig!
Ha det fint så lenge, håper jeg er snart tilbake!